Dagen åpnet med en ti minutters gruppeoppgave hvor elevene skulle diskutere og reflektere rundt spørsmål knyttet til sitt eget forhold til Knut Hamsun. Denne gruppeoppgaven skulle taes opp igjen helt avslutningsvis, forhåpentligvis med nye perspektiv og kunnskap, blant annet ved hjelp av gjestenes bidrag, både som foredragsholdere og som samtalepartnere i spørrerunden.
Etter gruppeoppgaven hadde en ekspertgruppe fra 1.klasse et imponerende innlegg. Anna Sandberg og Kaja Mathisen startet med Dagsrevystudio hvor de informerte om jubileumsåret og åpningen av Hamsunsenteret. Arkitekten Steven Holl ble hyllet, og Emil Olsen og Petter Hansen fra byggfag kom opp på scenen med god informasjon om det byggtekniske.
Deretter ble Hamsuns nazisympati diskutert som en debatt i studio med programleder Kristian Kornbakk og gjestene Vibeke Groven(lektor i norsk ved Knut Hamsun vgs.), spilt av Kaja Mathisen og Ronald Altinus (litteraturformidler ved Hamsunsenteret), spilt av Andreas Winsjansen.
Elevene dramatiserte utdrag fra Sult med Sivert Mathisen som den forvirrede jeg-personen. Nobelfesten, etter at Hamsun mottok Nobelprisen i litteratur, ble også dramatisert med Andreas Winsjansen som god og full Hamsun.
Tilbake i Dagsrevystudio, fortalte reporter Kristian Kornbakk om da Hamsun forærte nobelprismedaljen til Hitlers propagandaminister, Joseph Goebbels. Hamsuns skrivegalskap, politiske galskap, ravgale språk og personlige galskap ble debattert, og på den måten fikk ekspertgruppa fram både mørke og lyse sider hos Hamsun, eller ved å sitere ekspertgruppas tittel på innlegget sitt: "Hans sjel var både sort og hvit" (Knut Hamsun om nessekongen Mack i Benoni).
Da ekspertgruppa var ferdig, ble psykologekspert, Christian Schlüter presentert. Han holdt et solid innlegg hvor han fokuserte på fem områder som kjennetegner hans forhold til Knut Hamsun. Disse områdene var: 1. Det første møtet da han som tjueåring satt på toget, på vei til Hamarøy, og leste Mysterier. Han ble forgapt i fortellingen. 2. Mysterier, som for han handlet om en veldig identifikasjon med hovedpersonen. Boka preget han gjennom store deler av 20-årene, og kostet han flere samlivsbrudd. Han gikk rundt og var litt "små-Nagel", noe som var en prøvelse for omgivelsene hans. I slutten av 20-årene skrev han hovedfagsoppgaven i psykologi om nettopp Mysterier. 3. Språkføring og fryden over å høre "de språklige lykketreff", som for Schlüter handler om en forfatter med evnen til å finne ord, noe han poengterte at elevene selv burde oppdage, og at han ikke ønsket snyte elevene for disse oppdagelsene ved å sitere Hamsuns bilder, metaforer og adjektiver, som beskriver og ofte besjeler det forfatteren ser. 4. Krigen, hvor nøkkelen for ham ligger i å se på Hamsuns hat overfor England, som den gang var en imperialistisk stat. Han påpekte også at det han synes er det mest interessante, er hvordan dagens ungdom ser på krigen og Hamsun, ikke hvor stor del av Hamsun som var nazist. Schlüters siste og 5. punkt: Hamarøy, gikk på hva plassen har betydd for ham. 1. Det første møtet endte nettopp på Hamarøy. Hver gang han er på Hamarøy, lover han seg selv å kjøpe ei hytte her.
Etter innlegget fikk elevene stille spørsmål, og denne seansen var fin. Elevenes mange og gode spørsmål fikk grundige svar, Schlüter tok elevene på alvor, noe som antageligvis bidro til at flere torde å ytre seg.
Torgrim Eggens foredrag Ikke nevn krigen, som han også holdt under Hamsundagene i 2008, var personlig og underholdende. Han ga mye av seg selv ved at hans egen historie ble løftet fram. Eggen er en fryd å høre på, og han har en egen evne til å kommunisere med publikum. Tittelen på foredraget er hentet fra Basil Fawlty i "Hotell i særklasse", en serie vi voksne kjenner godt til, men som elevene også har et forhold til gjennom engelskundervisningen. Eggen mener det offisielle Norges forhold til Knut Hamsun kan assosieres med den berømte replikken. Vi kan anbefale interesserte å låne boka "Makt og Moral" på biblioteket, som inneholder foredraget i sin helhet.
Spørrerunden med Eggen var god, og elevene ble varmere og varmere, noe som resulterte i høyst humoristiske spørsmål. Eggen ble ikke vippet av pinnen, men fulgte opp med humor og brodd. En elev fra 2.klasse spurte om han kanskje var hennes far, da flere i klassen hadde antydet likheten mellom dem. Eggen dro litt på det, og svarte at, jo - det var slett ikke umulig, 91 hadde vært et interessant år for ham.
Dagen ble avsluttet med en oppsummering rundt spørsmålene elevene diskuterte helt på begynnelsen av dagen. Tilbakemeldingene fra elevene er veldig positive, de har hatt en flott temadag med mye læring.